Nettkatalogen

Nye Frøken Norge?

2009-02-07T15:00:00.001+01:00

Satser du på at May Jeanette Elind fra Sandefjord skal bli den nye Frøken Norge får du 18 ganger pengene tilbake hos Unibet. Det betyr at hun rangeres som midt på treet blant de 24 finalistene.

I desember i fjor var hun hos et annet spillselskap rangert som nummer én, men har nå dalt til en tolvteplass.

Om få dager starter avstemningen, der nordmenn skal stemme frem de fem flotteste Frøken-kandidatene til finalen 28. mars. I tillegg skal fagjuryen velge ut ytterligere fem kandidater, slik at finaleheatet totalt inneholder 10 norske jenter.

Unibets odds-eksperter er klare med sine tips. De rangerer Sunniva Danevang fra Moss som toppkandidaten til årets Frøken Norge, etterfulgt av Tina Mari Dahle fra Mosjøen. Charlotte Rustad fra Bærum og Tara Ståhl fra Lørenskog får begge følger deretter.

http://www.sb.no

Anoreksi

2008-10-27T17:31:00.004+01:00

Anorexia er et gresk ord som på norsk betyr ”manglende appetitt”. Legene kaller det Anoreksi. Anoreksi er en lidelse av mangel på appetitt, mange anorektikere får også nervøse depresjonstilstander, og kan gi et helt særpreget sykdomsbilde med næringsvegring og svær avmagring.

Lær mer om Anorexi:

Wikipedia
Helsenytt
Intersience
Pasienthandboka
kunnskapssenteret

Matprat

2008-10-19T02:58:00.003+02:00

Nå står jeg her igjen, foran kjøleskapet på jakt etter noe godt. Sukkersuget spiser meg opp innvendig! Ingen sjokolader har dukket opp siden sist jeg sjekket (for fem minutter siden). Kjøleskapet er tomt utenom noen halvråtne epler og litt muggen hvitost. Snart kommer mamma hjem, da blir det middag. Det er det samme hver mandag, fiskepudding med kokte poteter og gulrøtter. Ikke akkurat det jeg hadde i tankene...

Det er et faktum at barn og ungdom blir stadig tykkere. Dataspill, Tv og lite fysisk aktivitet kombinert med et dårlig kosthold, det er vel egentlig dømt til å gå galt. Vanligvis når foreldre kommer hjem fra en slitsom dag på jobben, er den enkleste løsningen å slenge ferdigpizzaen i ovnen. Barna har ikke akkurat noe imot det. Foreldrene bør kanskje sette av litt tid og krefter til å lage en sunn og god middag, for å vise barna at mat trenger ikke å være stekt i fett eller dyppet i sjokolade for å være god. All skyld kan likevel ikke legges på foreldrene. Fordi med en gang barna får tak i penger så bærer det av gårde til nærmeste kiosk. Der spiser de snop til kvalmen og mageknipen skyller over dem som en gigantisk flodbølge!

Norge har med årene adoptert ” The American way of life”. Uansett hvor du går dukker det opp hurtigmatskjeder. Det blir faktisk åpnet en ny McDonalds-restaurant hver sjette time! Der selger de super-size måltider som tar tre til fire timer å jogge av seg. Hvor har det blitt av tradisjonell sunn norsk mat, hvor har poteten tatt veien?!

Et variert kosthold er bra. Til hverdags er det lurt å spise sunt og heller ta en burger en gang i blant. Da er ingen skade skjedd, men for mye usunn mat vil påvirke deg i en dårlig retning. Hvis du spiser flere kalorier enn du forbrenner, kommer du til å vokse i bredden, for å si det sånn! Jeg snakker av erfaring når jeg sier at det er svært vanskelig å kutte ut all usunn mat. Fordi abstinensene kommer og hjemsøker deg som myggen på en varm sommerkveld! Du gjør alt for å prøve ikke å tenke på suget etter noe godt, så plutselig kommer reklamer som ”Grandiosa Lørdagspizza” eller ”Strartos, nå med nøtter!” rullende over TV-skjermen, og du sitter igjen med ”tårer” i munnen.

Media kan og ha den motsatte effekten. (Det kan til og med være) en fantastisk inspirasjonskilde. Nå kommer alt med mer fiber, mindre fett og tilsatt sukker, og det er jo bra! I tilegg er det mange ”reality-serier” som handler om en gjeng med overvektige personer som skal trene hardt og spise sunt i noen måneder, og vi seerer følger dem gjennom oppturer og nedturer. Det er enkelt å se at treningen og dietten gir resultater og at det fungerer. Det er vanskelig å ikke tenke: ”hvis en mann som har 200 kilo å bære på, kan gjøre det, da skal jeg og klare det!”. For mye fokus på kropp kan få negative konsekvenser. Unge jenter, spesielt, kan få et ukoselig forhold til mat. Når de ser deltakerne går fra å være en ulykkelig person i str.48 til en utrolig lykkelig person i str.36, sitter de igjen med inntrykk av: Hvis en er tynn er man en lykkeligere og en bedre person! Når livet dreier seg kun om mat, om hva en kan spise eller ikke, da er det noe galt... Det er usunnere enn hvilken som helst sjokolademuffins.

Mamma kommer inn på kjøkkenet, bærende på tre poser fra dagligvarebutikken. ”Så mamma, hva blir det til middag” spør jeg, som om jeg ikke visste det... ” Jeg har hatt en fryktelig travel dag på jobben, så det blir nok ferdigpizza”

Matprat

Startsiden Mat og Drikke

Bankkrise 1991 - igjen!

2008-10-16T18:02:00.003+02:00

Høsten 1991 ble det kjent at det norske bankvesenet er inne i en alvorlig krise. Den største og mest omfattende siden slutten av 20 - årene.

Før man kan begynne å snakke om oppgangstider igjen må markedet stabiliseres. Det kan derfor antas at det vil ta mange år før forholdene nærmer seg en tilfredsstillende tilstand. Tapene i bankene vil bli dekket med midler fra bankenes sikringsfond samt med bevilgninger fra staten.

Bakgrunnen for bankenes milliontap kan spores tilbake til 80 - årene, da oljepengene fremdeles strømmet inn i Norge. Penger vi brukte uhemmet. I tillegg ble mange økonomiske regler fjernet. Det var, på dette tidspunktet, veldig lett å få banklån. Bankene var svært ukritiske og unøyaktige når de lånte ut penger. Før var det begrensninger på utlån, dette ble imidlertid opphevet og det ble langt enklere for bankene å låne ut større summer. En annen ting som kan ha betydning er konkurransen blant bankene.

Restriksjonene for hvor mye penger en bank kunne låne ut var også blitt fjernet. Det var spesielt lett å skaffe seg forbrukerlån. Før fikk man kun lån til kjøp av varer som hadde stor gjensalgsverdi. Nå fikk man derimot lett lån til å kjøpe seg luksusartikler som ikke har noen gjensalgsverdi. Familier tok til og med opp lån for å reise til syden!

Regjeringen førte en politikk som oppmuntret folk til å ta opp lån i steden for å spare. Dersom man tok opp lån kunne man få fradrag på skatten og lånerentene var forholdsvis lave. Liberaliseringen av pengemarkedet og kredittpolitikken har også mye å si. Sentralbanken trykket opp fler pengesedler. Dette ble gjort for å øke nyetableringen av bedrifter. Når den tilgjengelige pengemengden økte kunne etterspørselen etter nye varer opprettholdes. Dette var imidlertid gunstig bare på kort sikt.

Sammenslåing av forskjellige banker ble foretatt for at disse skulle bli mer konkurransedyktige overfor utlandet. Satsing på storprosjekter og eiendomsengasjemanger i utlandet har imidlertid påført bankene store tap. Finansieringen var f.eks. fiskeoppdrettsnæringen, næringssbygg, luksusboliger og høyteknologi.

Høykonjunkturen Norge var inne i gjorde at byggeaktiviteten på landsbasis var svært høy. Det ble bygget mange næringsbygg, store kjøpsentra og supermarkeder. Arbeidskraft måtte importeres fra Sverige og Danmark. Selv om disse arbeidstakerne førte penger med seg ut av landet har det en heller liten betydning i den store sammenheng. Under høykonjunkturen ble det etablert bedrifter som egentlig ikke var levedyktige. Bedrifter som ville bukket under i et vanlig konkuransemarked og da blitt erstattet av andre og mer levedyktige bedrifter. Staten prøvde, i noen tilfeller, å holde liv i disse, men når tilskuddene stoppet kom det et ras av konkurser. Noe som igjen førte til at bankene led storetap.

Inflasjonen økte og kronen ble devaluert med 10% i 1986. Selv om forholdene ble bedre etter dette får en devaluering aldri langvarige følger for et samfunn hvor økonomien er på gyngende grunn. Bankrentene steg voldsomt, noe som også gjaldt for hus- og boligpriser. Et resultat av dette ble høyere inflasjon samt underskudd på handelsbalansen. Uten å tenke gjennom konsekvensene importerte nasjonen utenlandske varer i store kvanta. Dette førte til utkonkurering av norsklagede varer. Noe som igjen resulterte i sviktende næringsgrunnlag for norske småbedrifter. Under høykonjunkturen ble det billigere å kjøpe hus og leiligheter på grunn av liberaliseringen av boligmarkedet. Boligkompleks med mange leiligheter ble delt opp i selveierleiligheter. Før var det borettslagene som tok seg av kjøp og salg. Denne praksisen ble opphevet og etterspørselen etter boliger steg sterkt. Det ble enklere enn før å kjøpe hus og boliger.

Regjeringen satte i gang en del tiltak på dette tidspunktet. Den økonomiske politikken ble strammet inn. Det ble stilt høyere krav for å få avbetalingsavtaler. Det ble satt strengere grenser for kontantandeler på kapitalvarer som f.eks. biler. Egenkapitalen som ble krevd for å få innvilget lån kunne komme opp i 40%. Skatter og avgifter steg for at staten skulle få inn mer penger. For bankene sin del ble kravet til deres egenkapital øket. Byggeaktiviteten ble redusert samtidig som etterspørselen på næringseiendommer sank. Færre nyetableringer var grunnen til at etterspørselen etter næringseindommer gikk ned. Reduserte oppdrag resulterte i at arbeidsledigheten steg.

Fra å ha en forholdsvis lav arbeidsledighet, på omkring 20000 i 1985, har tallet på arbeidsledige steget til nærmere 200000 i dag.

Arbeidsledigheten forårsaket en nedgang i varehandelen og reduserte oppdrag for servicenæringen. Av dette avstedkom enda fler konkurser og Norge var kommet inn i en ond sirkel. Inflasjonen var ikke fullt så høy lenger, men rentenivået holdt seg likevel der det var - høyt. Siden nyetableringen sank ble ikke de nyoppsatte næringsbyggene leid ut. Dette som nå er beskrevet er de indirekte grunnene for dagens bankkrise.

En slik krise bankene er inne i nå skyldes ikke noe som er skjedd over natten, men har sine grunner i et handlingsmønster som strekker seg over lang tid. De mer direkte grunnene til bankenes krise er med en fellesbetegnelse; ukritisk utlån og feilsatsing. Feisatsingen var på felter som fiskeoppdrettsnæring, byggevirksomhet og høyteknologi. Fiskeoppdrett for eksempel krever stor startkapital og gir ingen avkastning de første årene. Om all fisken dør eller store deler av den er store verdier tapt. Da lånevilkårene var lave hadde bankene mye utestående. Da næringsbygg ikke ble leid ut fikk ikke innehaveren leieinntekter.

Eierne klarte ikke å innfri sine lån. Bygninger ble også bygget svært dyrt på grunn av de høye prisene innen byggebransjen. Omsetningen gikk også ned på andre plan. Butikker for luksusvarer sank i popularitet, noe som resulterte i en lang rekke konkurser. Arbeidsledigheten steg ytterligere. Folk fikk færre og færre penger mellom hendene. Forbrukerlån ble ikke innfridd. Antallet på tvangsauksjoner steg drastisk. Under høykonjunkturen, mens det enda var lett å få lån, tok folk lån på så store summer at de i ettertid ikke klarte å innfri dem. Bankene gikk et syngende underskudd i møte.

En annen grunn var at det ble satt i gang reformer av skattesystemet. Poster, som gikk på fradrag fra skatten, ble redusert. Dette førte til at folk generellt fikk dårligere råd. Bestemmelsene gjaldt imidlertid ikke for bedrifter i det disse følger andre skatteregler. I denne reformen var det altså den vanlige borger som ble rammet.

Almennfølelsen blant folk er bitterhet. Oppfatningen om at bankene er sikre er synkende. Folk har mistet sin tillit til det norske bankvesen og prøver stadig å finne syndebukker. Dette skyldes kanskje at folk er usikre på hva fremtiden vil bringe og vissheten om at det er lite man kan gjøre, som enkeltperson, i den store sammenheng. Man føler seg kanskje litt hjelpeløse i en situasjon som denne.

Panikken innhentet småsparerne når tapene i bl.a. Kreditkassen ble kjent. Køene foran skrankene var meget lange. Folk ville sikre sine sparepenger. De som tapte penger var imidlertid de som hadde aksjer i banken. Disse aksjene ble verdiløse og enkelte småsparerne mistet sin oppsparte formue. Folk så også på bankledelsens lønninger som svært lite plausible. At bankenes direktører stadig har fått høyere årslønninger i en tid med økonomiske innstramminger har skapt harme blant folket. Folk mener også at bankene burde forutsett et tap med slike dimensjoner og på bakgrunn av dette prøvd å redusere omfanget.
Etter krisen har noen av bankene gått ut med forslag om å redusere arbeidsstokken i bankene radikalt. Dette har vakt stor harme blant bankenes ansatte. De synes det er begredelig at bankenes administrasjon skal gjøre kalkulasjonsfeil og at det er de ansatte som får svi for det.
Krisen i bankvesenet har også skapt uro i det politiske miljøet.

Det politiske miljøet omfatter Storting, regjering og de forskjellige politiske partiene. Politikerne er redde for at tilliten til de norske bankene skal bli svekket. Dersom denne tilliten skulle bli svekket vil norske banker måtte betale høyere renter på lån i utlandet. Dette fordi det vil ansees som risikofylt å låne penger til norske banker. Hvis rentene til utenlandske banker blir hevet vil bankene måtte have sitt eget rentenivå hjemme i Norge. Dette er en utvikling alle er i interesse av å unngå.

Politikerne leter, i likhet med folk generelt, etter syndebukker. De som blir tillagt mest skyld er regjeringen som satt da bakgrunnene for krisen utspilte seg.

Politikerne har gitt uttrykk for at de er interessert i et bankvesen som er i stand til å ivareta sine samfunnsmessige plikter på en tilfredsstillende måte. Politikerne ønsker også å vise, overfor utlandet, at de er handlekraftige. De vil vise at de er i stand til å løse konflikter slik at ikke tilliten til Norge svekkes.

Et av tiltakene regjeringen har satt i gang for at den økonomiske situasjonen til bankene skal styrkes er å opprette et nytt statlig investeringselskap "Statens Banksikringsfond" (SBIF). I tillegg til dette er det blitt overført seks milliarder kroner til "Statens Banksikringsfond" (SBSF). Samt tilførsel av en milliard kroner til "Sparebankenes Sikringsfond".

Finansministeren la 8.11.91 fram et forslag om at myndighetene skal ha anledning til å skrive ned verdien på bankaksjer til null, dersom 75 % eller mer av aksjekapitalen i en forretningsbank er tapt. Dette betyr at myndighetene kan overprøve aksjonærenes beslutninger.
Som sagt innledningsvis vil vi merke følgene av dagens bankkrise i mange år fremover. Kanskje vil det komme for dagen enda flere tapstall fremover i tiden?

Personlig håper jeg sterkt at økonomien er på fote igjen før neste generasjon nordmenn skal ta over styringen av nasjonen Norge. Med stadig større miljøproblemer og problemer av andre slag får vi nok å stri med, spør du meg!

Skrevet av Turid Koksvik Høysæter

2008-10-15T23:29:00.000+02:00

Velkommen til Nettkatalogen. På denne siden vil dere kunne finne informasjon om bra Norske hjemmesider.